Status: fatal - Misantropisk Midtlivskrise

Det er ikke ofte jeg får nyss i helt fersk punk fra Trøndelag, men av og til skjer det. Siste gang det skjedde var en måneds tid siden. En stor namdaling, et hode høyere enn meg gikk og bjeffet rundt. Da jeg kom litt nærmere hørte jeg fraser som “Kæm faan e du? Koffor snakke du te mæ? Kæm faan e du? Hold kjæftn på dæ!”. I stedet for å slå meg rett ned kunne han fortelle meg at han ikke ble kvitt denne låta fra hjernen sin.

Låta Plagsom Parasitt har i ettertid festet seg hos meg også, og jeg kan oppleves som noe fiendtlig av folk som ikke kjenner meg.

Resten av albumet er hurtige låter på både norsk og engelsk. Noen litt mer filosofiske med metaforer som nesten kan virke litt nyskapende i en såpass rett fram sjanger. Andre sanger er forfriskende blottet for all litterære krumspring, som 1969. En hyllest til året 1969, intet mer intet mindre.

Om du savner å få delta i moshpits og søle øl kan du jekke deg en kald en over håret og smelle huet hardt i nærmeste vegg. Denne gjengen har ikke annonsert konserter i nærmeste fremtid, og det er jo litt trist for veggen min.