BRÅK - Alt Kan Utsettes EP
Dette er BRÅK
BRÅK er et høvelig fersk band fra Oppdal som slapp sin første singel «Fritt Land» i fjor. Den fikk sin plass i spillelisten vår og så ble det stille en liten stund. Plutselig fikk vi litt mer BRÅK i monitor og i stedet for å skru av skrur jeg opp! «Du hakke levd som meg, oppvasken står. Klærne lukter, jeg tar meg en tår. Jeg venter med alt» synges det før tittelen på EPen understrekes. På en låve på Oppdal ser jeg for meg at dette mantraet ropes ut blant småfulle oppdalinger. Så kommer jeg på at musikken jeg forbinder med Oppdal egentlig er mer afterskirelatert og i hvert fall ikke som dette.
For dette er mer likt musikken som kom fra Oslo på 80 og 90-tallet. Den er rett fram som Kjøtt og Raga, men også underfundig som Jokke. Her kommer en anmeldelse av BRÅKs Alt Kan Utsettes EP:
01. Alt Kan Utsettes
Ildsinte og skrikende gitarer som seg hør og bør i punk. Strofen «du hakke levd som meg» virker redundant fordi man skjønner at dette ikke er forfengelige snowboard-nepobabies fra Oppdal. Man hører det på stemmen, sounden og alle ordene at her er det levd hvert fall ett liv.
02. Min Bot
EPens ballade. Her er det ikke bare teksten som vitner om levd liv. Hjelspilte gitarer på hjelspilte forsterkere gir en slags spinnende effekt. Teksten er en trist anektode sikkert flere kan kjenne seg igjen i. «Livet er en bot, du må kunne betale for deg» treffer kanskje de som har vært blakke bedre enn nevnte nepobabies. Kanskje livet har føltes som en litt urettferdig jævlig karusell noen ganger? Jeg blir i alle fall svimmel av den antatt improviserte enstrengssoloen mot slutten av låten.
03. Gresset Er Grønnere
«Ååååååå, jeg har det litt for deilig nå!» synges det i refrenget av den tyngste sangen i BRÅKs katalog. Med de dystre akkordene som taktfast loser deg gjennom nok en mørk sang tar jeg meg selv i å nikke med. Denne låten har elementer som modifiserer både gitarene og vokalen til å bli et rufsete teppe rundt deg mens du sitter inne og fryser deg gjennom vinteren.
04. Alene
Dette er reinspikka norsk punk. Enkelt, rett frem og ekte/skranglete. I hvert fall ikke overprodusert. Jeg undres på om folk hører så mye på tekst når de kommer tidlig på Circus? Denne hadde vært litt interessant å spille før festen virkelig tar av.
05. Hvem Kan Segla
En cover av en kjent låt du har hørt før. Denne får meg til å tenke dype tanker. Har de ikke flere sanger? Hvorfor tok de akkurat denne coveren? Gikk jeg med søpla i går? Hva heter kona til onkeln til Knut Harald Sverdsluker i Star Wars? Låten fades ut og vi dykker dypere ned i bråket.
06. Langt Nede
Svirrende gitarer i en gripende avslutning på EP-en. Her har de fått til en klang mange eldre punkere ville rynket på nesen av. Teksten derimot er en oppsummering av stemningen BRÅK driver med. Det er mørkt, dystert, deprimerende, men med et snev av håp.
Jeg vil absolutt ikke komme på kant med Helvette rec., men jeg tror de ville fanget bredere med en litt mer polert sound. Samtidig er det litt av sjarmen med BRÅK, det er faen ikke mye polert. Det er teksten som står i sentrum, og alt det andre virker som det kommer litt i andre rekke.
De vinner ikke prisen for beste Oppdalsreklame, men vi tar gjerne litt surmuling derfra likevel.
Kanskje trenger de å komme seg til et annet studio? Men da kanskje de ser lysere på livet og begynner å skrive om byens gleder?
Alt i alt er det kult at det kommer noe ektefølt BRÅK fra en bygd det har vært relativt stille fra siste årene, Jeg gleder meg til fortsettelsen
DER er BRÅK